Hvordan skal annonsører tilpasse seg stemmesøk?

I dag søker over 800 000 nordmenn med stemmesøk per uke, og dette er en trend som vil eksplodere de neste årene. Hvordan skal din bedrift forholde seg til dette? Per dags dato så er det få bedrifter som gjør seg klar for fremtiden hvor stemmesøk vil stadig ta høyere markedsandeler. Ifølge Stine Skallberg er allerede over 20 % av søk via Google i Usa, allerede stemmesøk, og dette vil bare øke de nærmeste årene!

Norsk og kunstig intelligens

Denne våren skal Google komme med produkter som skjønner norsk, men det fremdeles en lang vei igjen til den har full funksjonalitet. Et problem de støtter på er at vi har mange dialekter i landet, som gjør det vanskeligere for den kunstige intelligensen til å forstå brukeren. Dette fører til at det vil ta tid før stemmesøk blir relevant for alle aldersgrupper i Norge.

Hvordan søker folk med stemmesøk?

Når man skal søke med stemmesøk så gjør man det på en helt annen måte enn når vi googler. Med stemmesøk så snakker vi som om det var til en annen person, mens hvis vi googler så bruker vi stikkord etter hva vi vil finne fram til. Dette gjør at lange søkesetninger vil bli mye mer attraktive, og dermed blir det en større kamp om de lange og naturlige setningene. I stedet for å google «joggesko Bislett» så vil det med et stemmesøk bli «google, kjøp joggesko på Bislett til en billig penge». Dette er bare tenkte eksempler, så det gjelder å undersøke grundig hva og hvordan folk søker etter det som er relevant for din bedrift.

En problemstilling man må tenke over er at med stemmesøk, at vinneren tar alt. Det er bare det organisk beste resultatet som blir presentert, og per dags dato er det ikke mulighet til å kjøpe seg inn. En enkel løsning for din bedrift vil være å satse på keywords som det ikke er så stor konkurranse på.

Et annet tips vil være å tilpasse nettsiden etter hvor bedriften ligger. Ifølge Oktan så er 75 % av alle søk lokale. Det er viktig å sørge for at algoritmen kan finne deg på google maps og lignende tjenester. Man kan og bruke FAQ (ofte stilte spørsmål) hvor man bruker så nærme de samme ordene som folk søker etter. Da kan man få et enda bedre organisk resultat.

 

Interessert i å fordype deg videre i teamet? Her er et par gode videoer:

  1. What Voice Search means for the future of digital marketing (02.38)
  2.  Does Voice Search and/or Conversational Search Change SEO Tactics or Strategy -Whiteboard Friday  (10.11)
  3. The Future of search is Voice -here’s what you need to know. (06.39)

 

Skrevet i digital markedsføring | 1 kommentar

Hvordan vil digitaliseringen påvirke likheten i Norge?

Fremtidenes jobber

Den 9. januar kom en rapport fra NHO om Norges jobb-muligheter og trusler med den digitale revolusjonen. Her tar man for seg utviklingen som har vært innenfor mange forskjellige yrker for å se etter trender. Man har og sett på studier som prøver å forutsi hva som er «fremtidens jobber»

Jeg vil karakterisere de nye jobbene i 2 forskjellige grupper. Enten må du ha høy kompetanse på området som f. eks dataeksperter, eller så er det jobber hvor det er mye sosial kontakt som krever mye empati.

Tjenestenæringen vil bli større på grunn av at det skapes mange jobber med høye inntekter (som dataeksperter). PT (personlig trener) og sportsbransjen har hatt en økning på 32 % fra 2009-2015. Et annet yrke som dyrepleier har fått 49 % flere stillinger på bare 6 år!(1)

Dette gjør at mennesker som ikke behersker sosial omgang så godt eller høyere utdanning vil slite med å finne seg relevante jobber i fremtiden. Så klart vil det fremdeles være jobber for denne gruppen også, men konkurransen vil bli mye hardere. Økende globalisering vil gjøre at mange av disse jobbene forsvinner til utlendinger eller til utlandet.

 

Hvordan påvirker dette de middelklassen?

En undersøkelse fra Goos, Maning og Solomon viser at mellom 1993 og 2010 så forsvant 9 % av middelklassejobbene i Norden (NHO 10, 2018). Noen fikk bedre betalte jobber, mens andre måtte velge mellom andre jobber med lavere lønning eller å bli arbeidsledig. Dette bekreftes av tabellen under som tar for seg jobbutviklingen i 5 forskjellige lønnsgrupper.

 

Gruppe Prosent antall
Group 1 – 2,9% -13 400
Group 2 – 4,7% -22 400
Group 3 – 3,1%   -13075
Group 4 5,0% 21900
Group 5 5,4% 24400

Kilde: NHO Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution.

 

Et annet problem ser man i denne tabellen som viser først i prosent forandring i jobber og så antallet jobber som blir effektivisert bort. Gruppe 1 er de lavest betalte jobbene, mens gruppe 5 er de med høyest lønninger. Dette viser utviklingen fra 2009-2014. Med predikasjoner fra denne rapporten og andre internasjonale liknende rapporter viser at dette ikke er en utvikling som vil stoppe. Dette vil føre til større ulikhet i samfunnet.

En annen rapport fra samfunnsøkonomisk analyse så på utviklingen i jobber fra 2003-2014. Konklusjonen i denne rapporten viser at etterspørselen etter folk med høyere utdanning vil øke. Dette kan være et problem for det kan være en mismatch mellom hvilken erfaring og utdanning deler av befolkningen har. Vi har havnet i en situasjon hvor 30 % av ungdommene dropper ut fra VGS. Samtidig blir mange enkle og rutinepreget jobber automatisert bort. For disse personene vil det bli et trangere arbeidsliv hvor det blir hardere konkurranse om de lavt utdannende jobbene. Allerede i dag så koster det at folk ikke fullfører på normert tid samfunnet 15 milliarder i året per årskull! (2)

Hva bør det offentlige gjøre?

Noe rapporten foreslår staten burde gjøre i møte med digitalisering er:

  1. Opprettholde en høy sysselsettinggrad og hindre en voksende lønnsforskjell.
  2. Bruke digitaliseringens potensiale for å forberede offentlig sektor.
  3. Opprettholde produktivitetsveksten.
  4. Sørge for en god offentlig økonomi.

Alt dette er grep staten kan ta for å sørge for større likhet i samfunnet.

 

Et problem med digitalisering har er at man ikke har fått utnyttet potensialet i produktivitetsveksten. Dette har vært et produktivitetsparadoks fordi man kunne se overalt ellers at man var i den digitale alderen med unntak av på produktiviteten. Ifølge Tarjei Heggernes (forfatteren av digital forretningsforståelse) er noe av grunnen en dårlig implementering og dårlig planlegging på hvordan IT skal brukes i bedriften. Hvis man fortsetter å jobbe på samme måte som før man fikk IT så gjør man mest sannsynlig noe feil (3).

 

Hvorfor er dette relevant for markedsførere? Jo, fordi statistikken i bokens Ulikhetens pris (2014) viser at land som det er større ulikhet satser mer på reklame. I disse landene satser mange mer på status og tar opp høyere forbrukslån enn i land som er mer like Norge (4). Dette er et onde som er nødvendig for markedsførere å vite noe om for å forutsi trender. For dette vil indirekte si en del om samfunnet rundt seg som markedsførere kan bruke i sine markedsanalyser.

 

Kilder:

  1. NHO: Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution
  2. https://www.nrk.no/ho/ulik-oppfolging-av-dropout-elever-1.11656897
  3.  Digital forretningsforståelse; Fra store data til små biter
  4. Ulikhetens pris; Hvorfor likere fordeling er bedre for alle
Skrevet i digital markedsføring | 1 kommentar

Er Snapchat en nødvendig reklamekanal i 2018?

For å gi deg det korte svaret: Nei.
Nysgjerrig på hvorfor? Bla videre.

Definisjoner:
SoMe=sosiale medier som Facebook, YouTube, Instagram.
Top of the mind= den første merkevaren som forbrukeren tenker på i kategorien. Hvis jeg sier «brus» så er det veldig mange som tenker på Coca-Cola.

De unge har alltid vært en attraktiv gruppe å nå med sine budskap. I denne aldersgruppen er det mange som etablerer seg og skaffer seg nye vaner. Hvis en bedrift er aktiv på banen og blir en del av kjøpsrutinen så kan man ha fått en kunde for de neste 50 årene. Men hvordan skal bedriftene nå denne målgruppen?

Tall fra SSB viser at antall minutter tv-titting går ned hvert år for aldersgruppen 16-24. Selv møter jeg stadig flere unge som ikke har sett på tv på flere år. Spørsmålet er hvor de unge da heller bruker tiden sin. Svaret? SoMe eller sosiale medier. Tall fra SSB viser at den gjennomsnittlige 16-24 åringen bruker over 4 timer per dag! De aller største sosiale medier er Facebook, Instagram, YouTube og Snapchat. For Snapchat sin del så viser tallene at de som er yngre enn 30 år, bruker 78 % appen hver dag.

For en bedrift er det fullstendig nødvendig å bruke de kanalene jeg nevnte ovenfor aktivt i markedsføringen, for å kunne nå de unge med informasjon om hva man selger. Her bør man ha en side for å gi grunnleggende informasjon, men også aktivt bruke siden til å informere og skape oppmerksomhet rundt sine produkter. Problemet for en bedrift på Snapchat er at man må konstant skape innhold. For i løpet av 24 timer så forsvinner innholdet fra Mystory. Dette gjør at bedriften må bruke mye tid til å planlegge og skape innhold som appellerer til målgruppene.

Noe annet man kan prøve er å reklamere på Snapchat. Men dette er ikke en kanal som passer for de lange budskapene. For den normale brukeren så åpner man bildet, ser det i 3 sekunder før det forsvinner for alltid. Så hva slags budskap greier du å servere i løpet av 5 sekunder? Ikke mye.

I tillegg så vet Snapchat generelt ganske lite om brukerne sine. De vet hvilken alder de er, når de har bursdag og kjønn, men ikke så mye mer. Så her vil man treffe ganske generelt med reklamen sin. Hvis man sammenligner med YouTube (som er eid av Google) hvor man kan tvinge brukeren til å se reklamen i 10 sekunder, velger Snapchat en annen strategi. På Snapchat hopper de fleste rett over så fort de finner ut at det er reklame. Jeg vil tippe at gjennomsnittlige tiden jeg har brukt på hver reklame ligger rundt 1 sekund. Dette gjør at markedsførere må ha et helt annet fokus enn tidligere på hvordan man skal eksponere merkevaren for å få utnyttet reklamene.

Mitt forslag for å kunne bruke Snapchat som reklamekanal er å eksponere merkevaren med en gang. For da kan man øke merkekjennskapen til sin bedrift. Ifølge PR-operatørene så vil det føre til økt salg og kjennskap (1), men da er det viktig at mottakeren har kjennskap til merkevaren fra før. En reklame som har vært en del på min Snapchat i det siste er «valget». Hvilken kategori den tilhører eller når den er relevant vet jeg ikke noe om. Så når jeg tar ulike kjøpsbeslutninger vil aldri «valget» komme som top of the mind fordi jeg vet ikke hvilken kategori de tilhører.

For å oppsummere kort:
Hvis bedriften din er rettet mot unge folk så kan Snapchat være en naturlig kanal å bruke, men den må brukes aktivt og være relevant. Skal man prøve å markedsføre seg på Snapchat treffer man ganske mange forskjellige, men i et ganske kort tidsrom. For mange bedrifter vil det heller være mer relevant å satse hardere på andre sosiale medier.

1. Kilder: http://kampanje.com/byraguiden/byraer/pr-operatorene/cases/det-beste-radet-i-verden-for-okt-merkekjennskap-og-kunnskap/

2. SSB Norsk mediebarometer

Skrevet i digital markedsføring | Merket med , , | Legg igjen en kommentar